Data utgår på dato

Denne artikkelen ble først publisert av Digi.no her.

Av Hans-Henrik Merckoll, adminsistrerende direktør IBM Norge

I Aftenposten 22. april understreker digitaliseringsminister Astrup at data må deles, foredles og gjenbrukes for å ha verdi. Det har han selvfølgelig helt rett i, og det er befriende endelig å ha fått en statsråd som ser verdien av å lage nasjonale strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor.

Det er supert at statsråden fremhever styrken i norske helseregistre, men han presiserer ikke hvor mye det haster å gjøre dem tilgjengelige for sikker sekundærbruk. Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data.

Ufattelige datamengder

Som borgere og forbrukere legger vi igjen dataspor over alt. Hva vi kjøper, hvor vi beveger oss, hvilke TV-programmer vi ser på, hvem vi er sammen med hvor, hva vi leser, hvilke medisiner vi kjøper – det meste blir fanget opp av ulike programmer og algoritmer. Mye blir også lagret. I 2016 ble det på ett år generert like mye data som i hele menneskehetens historie frem til da. Og veksten i dataflommen tiltar. Enkelte anslag viser at det digitale universet i 2020 vil være ti ganger større enn det var i 2014. Minst.

Vi er helt enige med ministeren i at det er den enkelte selv som bør eie sine data. Slik er det også for virksomheter. De bør alltid eie sine data – selv om andre prosesserer dem. Det er et viktig element for å oppnå tilliten som er nødvendig for å realisere gevinstene som teknologien kan gi.

Informasjonsmengdene er så store at vi lenge har slitt med å omdanne alt vi vet til kunnskap og innsikt. Først de siste årene, med fremveksten av kunstig intelligens og kraftigere maskiner, er det åpning for å ta i bruk dataflommen på en måte som redder liv, gir oss nye våpen i klimakampen og øker muligheten til å bygge videre på velferdsstaten gjennom ny, spennende verdiskapning.

Norge må opp med tempoet

Direktoratet for e-helse jobber nå for å åpne for sikker sekundærbruk av Norges store og detaljerte helsedataregistre til å sikre internasjonalt fortrinn i analyser, styring, planlegging, forskning og innovasjon. Det er bra. Tilsvarende bør gjøres også for øvrige registre Norge har.

Vi støtter strengt regelverk for å sikre personvernet, og er opptatt av at dette like mye er et argument for å modernisere registre, IT-infrastruktur og datasentre. Vi er glade for at ministeren ser dette og arbeider iherdig for å utnytte dataregistrene mens de ennå har verdi.

Statsråd Astrup har derfor dårlig tid. Norges tidsvindu er begrenset.