Livskvalitet i et armbånd?

Share this post:

Smarter Healthcare er et velkjent begrep under paraplyen Smarter Planet i IBM. Dette gjelder i aller høyeste grad her i Norge. I fjor leverte IBM en stor Smarter Cities Challenge studie til Stavanger med spesiell fokus på Smartere Helse – hit kan vi også kreditere alle IBMs viktige prosjekter i Helse-Norge.

Hva skjer i markedet i dag? Hvilke trender er analytikere og teknologer opptatt av? I hvilke markedssegmenter? Dersom vi ser oss omkring så er det vel ingen tvil om at bærbar teknologi er i skuddet. Da tenker jeg ikke bare på armbånd for de treningsfrelste som måler aktiviteter, skritt, kalorier, søvnmønster eller liknende, men også smarte briller eller smarte armbåndsur som for eksempel Apple’s Watch. Kroppsnær teknologi har eksistert lenge. Det som gjør dette så spennende er koblingen mellom alle slags enheter (Internet-of-Things) og bærerne av kroppsnær teknologi. Koblingen vil gi nye forretningsmuligheter – og brukes den rett kan den bedre livskvaliteten for den enkelte.

Eldrebølgen kommer

Prognosene sier at det i 2030 er mer enn 1 million Nordmenn over 67 år! En gjennomsnittlig sykehjemsplass koster nesten en million i året.  Har vi nok sykehjemsplasser? Nok penger til å dekke kostnadene?

Kroppsnær teknologi er Smartere Helse. Med ny teknologi kan vi sørge for at eldre og pleietrengende kan bo lenger hjemme og samtidig spare samfunnet for enorme summer i form av færre sykehjemsplasser og mer effektiv pleie. Det handler om å kunne tilpasse tjenestetilbudet bedre basert på analyse av ulike datakilder. Den kroppsnære teknologien løser mange av utfordringene vi står ovenfor. For eksempel kan bærbare medisinske sensorer varsle familie, fastlege og/eller sykehus ved behov for assistanse.

Dette betyr at teknologien kan varsle rett instans dersom du ligger på stuegulvet eksempelvis rammet av et hjerneslag. Teknologien kan også hjelpe helsepersonell med å analysere ulike symptomer. Man kan også benytte teknologien til enkelt å holde oversikt over puls, blodsukker, blodtrykk med mer. Med en pulsmåler kan man enkelt unngå falske alarmer som at personen tar av seg armbåndet, og eventuell familie kan kontaktes for assistanse. Det er også velkjent at en indikator for et mulig fremtidig hjerteinfarkt er hvor fort du får tilbake hvilepuls etter fysisk aktivitet. Teknologien kan også si noe om pasientens generelle helsetilstand, og om personen plutselig har begynt å vandre ut midt på natten eller trenger annen helsefaglig assistanse.

Kroppsnær teknologi kan integreres med en lang rekke eksisterende medisinske sensorer. Gjennom bearbeiding av data fra sensorene vil helseinstitusjoner få mye større innsikt i pasientenes situasjon. Dermed ligger mulighetene til rette for å skape et bedre tilbud til brukerne. Kommunikasjon med pleietrengende via digitale kanaler kan ta imot varsler og henvendelser på en mer effektiv måte fra et økende antall brukere. Det utnytter ressursene bedre og skaper trygghet i eget hjem – slik at pleietrengende fortsatt skal kunne bo hjemme.

Fantasi eller virkelighet?

Her er noen leverandører – og etter Apple Watch lanseringen kan vi også legge til vår nye samarbeidspartner Apple:

Vi har teknologien som kan bidra til å løse mange av utfordringene Helse-Norge står overfor. IBM har løsninger både for å samle inn dataene på en sikker måte og analysere dem i sanntid. Dette er jo BigData og Analytics. Her er IBM markedsleder på både teknologi, kunnskap om modellering av beslutningsstøtte-systemer og tiltak for helseinstitusjonene.

Nye IKT-løsninger og kroppsnær teknologi kan gi økt effektivitet, høyere kvalitet, kortere behandlingskøer og mer omsorg i norsk helsetjeneste. Det gir både økt livskvalitet og er god samfunnsøkonomi. Mulighetene er mange, viktige og tilgjengelige!