Resept på et smartere helsevesen

Share this post:

Helsesystemet sliter med flere utfordringer: økende kostnader, inkonsekvent kvalitet, feilrapportering og ventelister. En viktig årsak til disse problemene er at helsesystemet ikke er et system i ordets rette forstand. En sammenhengende helhet finnes ikke. Mye kunne vært bedre om informasjon fløt friere mellom pasienter, sykehus, legemiddelselskaper, forsikringsselskaper og forvaltningsorganer.

I dag er det for mange siloer. Informasjonen finnes, men er ofte ikke tilgjengelig når den behøves. Man leser stadig om helseopplysninger som ikke kan deles sykehus imellom. De samme helseopplysningene registreres ofte flere ganger og risikoen for feil øker.

Et smartere helsevesen starter med bedre informasjonsdeling og mer pålitelige data. Kjernefokuset bør være på pasienten. Hver enkelt bør eie sin egen helsejournal og ha mulighet for å dele den med behandlere og andre relevante institusjoner.

Ved å benytte felles digitale journalsystemer sørger man for at kritisk informasjon er samlet ett sted og er tilgjengelig for behandlere uavhengig av hvor pasienten befinner seg. Når legene har enkel tilgang til pasientens laboratorieprøver, røntgenbilder, diagnoser, henvisninger og resepter gir det et mer effektivt behandlingsløp med økt kvalitet og pasientsikkerhet.

En digital plattform for pasientdata baner også veien for avansert analyseteknologi som kan bistå legene med å skille kritisk informasjon fra irrelevant, og avdekke sammenhenger som i ytterste konsekvens kan redde liv.

Sequoia Hospital i USA har for eksempel halvert operasjonsdødeligheten hos hjertepasienter. Ved å krysskoble pasientens profil og sykdomshistorikk med internasjonale erfaringsdatabaser kan legene forutsi utfallet av forskjellige typer behandlinger – før en beslutning blir tatt. Et annet eksempel er Watson, som er tatt i bruk på Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i USA for å bistå legene med diagnostisering av kreftpasienter og skreddersy behandling.

Digitalisering av helseinformasjon er ikke noe nytt. I år er det 50 år siden IBM leverte det første elektroniske pasientjournalsystemet til Akron barnesykehus i USA. Siden har en lang rekke sykehus tatt i bruk digitale pasientsystemer. Erfaringer viser at mer effektiv utnyttelse av helsedata kan spare sykehusene og samfunnet for milliarder.

IBMs forskningsinstitutt foretok en analyse av det økonomiske potensialet til sykehus som baserer seg på et helhetlig digitalt pasient- og behandlingssystem. Rapporten viste at et sykehus med 800 sengeplasser kunne oppnå en årlig besparelse på 210 millioner kroner relatert til forbedret behandling, lavere medisinforbruk og effektiv utnyttelse av administrativ og medisinsk stab. Dette er kun driftsbesparelser. Den samfunnsmessige gevinsten med et bedre helsetilbud er langt høyere. Dessverre ligger helsevesenet flere år etter andre bransjer med å suksessfullt integrere teknologi for å støtte kjernevirksomheten.

Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på helse per innbygger. Skal vi også få mest mulig igjen for hver krone bør vi skape et helhetlig digitalt helsesystem med pasienten i fokus.

Ingvild Grimstad, Markedsdirektør