Epidemien har endret hverdagen vår fullstendig. Med ny hverdag må vi finne nye løsninger og vaner. Ofte erfarer vi at de er bedre enn de vi hadde før.
SYNSPUNKT. Kriser kan være svært ubehagelige og nedslående, men de tvinger også frem endringsvilje, nyskaping og forbedringer. Slike betraktninger er mager trøst når krisen herjer, spesielt i en tid hvor mennesker blir syke, eller dør og selskaper er på konkursens rand. Men det er et viktig budskap likevel.
For drøyt fem år siden falt oljeprisen fra 113 dollar per fat til under 30 dollar på 18 måneder. Prisfallet var en fullstendig katastrofe for oljeprodusenter i hele verden, og her hjemme gikk nesten 47.000 arbeidsplasser tilknyttet oljebransjen tapt frem til 2017, ifølge SSB. Utvilsomt var dette krevende år for oljenasjonen Norge. Men historien har også et lyspunkt. Prissjokket tvang frem en omstilling av den norske oljeindustrien. Smarte hoder gikk sammen, tenkte nytt, og fant billigere metoder å produsere olje på. Resultatet var ikke bare at vi kom oss ut av krisen, men at vi kom oss styrket ut av den. Lave produksjonskostnader har gitt norske oljeprodusenter et konkurransefortrinn og gode marginer de siste årene. I tillegg ble de mye mer robuste mot nye prisfall. Det kan vi være glade for i dag, med oljepris tilbake på rundt 30 dollar fatet.
Det er ikke bare i oljeindustrien vi finner eksempler på at motgang avler innovasjon. Finanskrisen i 2008 ga inspirasjon til blockchain-teknologi og økende konkurranse it IT-bransjen bidro til å utvikle IBM fra et hardware-selskap til et fullservice IT-selskap rundt år 2000 og Petter Northugs bilkrasj i 2014 kan ha bidratt til at han vant femmila i Falun året etter. Motgang gjør nytenking nødvendig.
Epidemien tvinger mange av oss til å sitte inne. Vi må tilpasse oss en hverdag med hjemmeundervisning og hjemmekontor. Selv om omstillingen kan være litt krevende til å begynne med er jeg overbevist om at også noe godt vil komme ut av dette. Tenk bare hvor mange som nå omsider lærer seg å benytte digitale møter og annen digital samhandling. Tenk hvor mange professorer, lærere og elever som ser nytten i digital undervisning. Tenk hvor mange selskaper som oppgraderer til sikre, kraftige og fleksible offentlige skyløsninger. Og tenk hvor mange foreldre og besteforeldre som nå opplever gleden av å snakke med familien på videochat for første gang.
I dagligvarebransjen ser vi også tilpasninger, og vi ser at oppstartsselskaper som leverer matvarer hjem på døra til folk, har på rekordtid fått drøssevis av nye bestillinger. Tilsvarende hos nettapotekene. Mange av de nye kundene hadde kanskje aldri prøvd tjenesten med mindre situasjonen hadde krevd det. Nå blir kanskje hjemlevering deres foretrukne handlemetode, også etter krisen er over. I tillegg ser vi mye god vilje og en lang rekke frivillige initiativ som bidrar til å holde samfunnsmaskineriet i gang, og som på sikt kanskje kan bidra til entreprenørskap og arbeidsplasser.
Noe av det vanskeligste vi mennesker gjør er å endre vaner. Det ligger i vår natur ikke å like forandringer. Vi har en iboende motstand mot endring. Men noen ganger krever situasjonen at vi endrer oss, og ofte blir det til det bedre.
Det er lov å være bekymret. Men husk at Norge skal tilbake til en normalsituasjon. Forhåpentligvis kommer vi ut på andre siden enda mer takknemlig for hverdagen vi ofte tar for gitt, og med nye løsninger og vaner. Helt sikkert er det at vi alle har blitt litt flinkere til å bruke digitale løsninger. Som sjef i IBM Norge vet jeg at det ikke alltid er mangelen på teknologiske løsninger som er problemet, men at det tar tid før vi tar dem i bruk – og gjør det på en måte som utnytter potensialet fullt ut. Gamle vaner er vonde å vende, men når vi nå går hjemme hele dagen ser vi kanskje nye løsninger som kan implementeres med en gang eller når ting normaliseres igjen. Det kan gi kraftfull innovasjon.
Ingenting er så mørkt at verden som helhet ikke kan lære av det. Ikke en gang en epidemi.
