Øke eiendomsskatten eller digitalisere?

Digitalisering er et kraftfullt virkemiddel som mange kommuner har et skrikende behov for. Én grunn til det er at digitalisering gir bedre arbeidsflyt og frigjør tid som ansatte kan bruke til oppgaver som bare de kan utføre. En annen er at bedre digitale systemer faktisk sparer kommunen for unødvendige utgifter. Digitalisering kan gi økt tjenestekvalitet og bedre dialog med innbyggere og næringsliv.

Dermed bør kommunenes innbyggere være mer opptatt av at digitalisering prioriteres enn av hvem som blir ordfører.

Ordførere som unnlater å sette digitalisering øverst på prioriteringslisten, vil ikke ha råd til å gjennomføre de viktigste prosjektene litt lenger fram. Fjorårets budsjettundersøkelse fra KS bekrefter et pessimistisk utgangspunkt for kommunene: Utgiftene øker mer enn inntektene.

Digitalisering er en viktig del av løsningen. Det handler om å gi lærere, sykepleiere og hjemmehjelpere mer tid med elevene, brukerne og pasientene sine. Det handler om å sikre raskere saksbehandling ved å automatisere prosesser.

Ikke minst handler det om bedre bruk av sensor- og velferdsteknologi for å forebygge ulykker, og for å bidra til at mennesker som trenger hjelp kan få den hjemme og ikke på sykehjem. Én sykehjemsplass koster rundt 1 million kroner, så sparepotensialet er stort med bedre tekniske løsninger.

For å komme i gang med digitaliseringen i din kommune, start med de to viktigste stegene: Toppledelsen og grunnmuren. Digitalisering handler om langt mer enn investering i ny teknologi. Det dreier seg like mye om vilje og ønske om endring.

Nettopp derfor er eierskap og forankring i toppledelsen i kommunen en forutsetning for å lykkes. Ordfører og rådmann må dra prosjektet sammen, gjerne med rådmannen som drivende kraft.

Steg to er grunnmuren. Mange kommuner har et lappeteppe av gamle og nye digitale løsninger av svært varierende kvalitet og omfang. Av og til driftes løsningene via servere plassert i rådhuskjelleren.

Her er det viktig å tenke helhet, tilgjengelighet og sikkerhet. Produktivitetsgevinsten ligger ofte i å få de ulike systemene til å snakke sammen. Kommunene må koble sammen løsningene for å oppnå redusert brukerkompleksitet, reduserte kostnader og redusert tidsbruk. Samtidig vil nye løsninger kunne utføre langt flere oppgaver enn hva dagens løsninger i kommunene gjør.

Løft kommunen inn i skyen! Med skybaserte løsninger overføres en stor del av infrastrukturen til skyleverandøren, som også vil sørge for jevnlig vedlikehold og oppgraderinger for kommunen. Dessuten slipper den å investere i nytt og kostbart utstyr. Moderne skyløsninger løfter ikke bare verdifulle data til et sikkert, men tilgjengelig hvelv. De gjør også data tilgjengelige for dem som trenger dem, når de trenger dem.

For at kommunene skal kunne ta i bruk nye digitale løsninger, er det en forutsetning at grunnmuren er solid og moderne.

En ordfører skal utvikle kommunen til beste for innbyggere, næringsliv og ansatte. Det er et krevende verv. Det er i kommunene folk lever sine liv.

Det finnes mange kommuner å lære av. Bergen. Asker. Oslo. Steinkjer. Vardø. Våler. Disse løftes fram som forbilder i digitalisering.

For mange kommuner virker det overveldende å utvikle en helhetlig plan for digitalisering. Det er lett å skjønne, men alternativet er mindre effektivt, dyrere og innebærer at innbyggerne får dårligere tjenester.

Selvsagt er det rom for mangfold og variasjon i måten ordførerne løser sitt oppdrag på. Men en ting kommer de ikke utenom: De må forholde seg til moderne teknologi.

Fra nyttår har regjeringen redusert maksimal sats for eiendomsskatt til 5 promille. Likevel har mange kommuner rom for å øke eiendomsskatten. Det vil være både unødvendig og uheldig.

Jeg heier på et moderne Kommune-Norge der digitalisering trumfer eiendomsskatt.