Kunstig intelligens må reguleres med skalpell

Share this post:

Først publisert i Dagens Næringsliv 16.12.18

Enorme mengder data og kunstig intelligens gjør at de store plattformselskapene har mer makt til å påvirke folks meninger enn TV og aviser noen gang har hatt. Likevel blir de pålagt lite ansvar og begrenset regulering. Det er tid for både mer åpenhet og nye krav.

AI has great potential.

But we will not reach the potential of AI if people do not trust the systems. We need transparency to build trust.

Forventningene til kunstig intelligens er enorme. Viktige samfunnsoppgaver kan løses langt mer effektivt og med høyere kvalitet når kunstig intelligens legger grunnlaget for viktige beslutninger. Løsninger basert på datasystemer som forstår, lærer, resonnerer og agerer sammen med mennesker kommer til å endre og forbedre verden på en rekke områder.

Samtidig som kunstig intelligens blir en stadig mer integrert og nyttig del av hverdagen, vil vi uten tvil bli stilt ovenfor nye etiske problemstillinger. Fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet sier det på følgende måte i Dagens Næringsliv 29. november: «Skal vi styre utviklingen av kunstig intelligens i riktig retning, trenger vi et felles etisk kompass». Hun ønsker en Nürnbergkodeks for etisk bruk av data i utviklingen av kunstig intelligens.

IBM har i flere år arbeidet for å etablere felles, etiske kjøreregler for den videre utviklingen av kunstig intelligens. Basert på disse støtter vi Datatilsynets forslag om en global digital etikk. Selv har vi satt opp tre prinsipper for vår egen utvikling av kunstig intelligens:

1. Vi skal utvikle teknologi som flytter grensene for hva man kan utrette med menneskelig intelligens. Vår teknologi, våre produkter og tjenester og vår fremgangsmåte skal utvikles for å forsterke og utvide menneskers muligheter, kunnskap og potensial.
2. For at kunstig intelligens skal kunne bidra til å forbedre verden, er tillit til systemenes anbefalinger og vurderinger avgjørende. IBM møter dette med åpenhet. Vi vil informere tydelig om når og hvordan teknologien brukes, hvilke datakilder som analyseres, hvordan løsningene er trenet opp og hvem som eier dataene og sammenhengene de påviser.
3. IBM skal investere og bidra til at studenter og arbeidstakere utvikler ferdighetene som skal til for å arbeide effektivt sammen med kunstig intelligens. Vi mener at menneske og maskin er best sammen.

Tillitskrise

Noen få dominerende plattformselskaper opplever en tillitskrise hos publikum. Det er ikke overraskende. Flere har vist uansvarlighet i måten de har ivaretatt personlige data hentet fra sine brukere. Dessverre er maktdynamikken mellom plattformselskapene og forbrukerne i ubalanse. Nettopp derfor trenger vi strengere reguleringer. Og enda viktigere: Vi trenger et mer nøyaktig regelverk. Her nytter det ikke å bruke slegge, myndighetene må ta frem skalpellen. Kunstig intelligens og smarte samfunn vil bidra til mye godt. Liv vil bli forbedret og forlenget. Miljøet kan bli bedre. Klimakampen kan effektiviseres. Hungersnød og sult kan avhjelpes. Om vi gjør det riktig.

Vi må slå ned på den uansvarlige bruken av data. Vi må sikre åpenhet og kunnskapsdeling slik at alle som ønsker kan forstå hvordan kunstig intelligens utvikles, opererer og videreutvikles.

GDPR er ikke nok

GDPR er bra. Og kom i tide. Den internasjonale deklarasjonen om etisk og personvernvennlig kunstig intelligens er også bra. Men dette er ikke nok, for bruken av AI vokser raskt og vil være med å løse komplekse utfordringer fremover. Sammen med Oxford Economics har IBM gjennomført en studie blant fem tusen direktører i 18 ulike bransjer verden rundt. Konklusjonen er åpenbar: Etter en tid med eksperimentering og utprøving går vi nå inn i en periode hvor kunstig intelligens vil bli tatt i bruk i de fleste bransjer.

Hele 82 prosent av selskapene vi spurte vurderer nå å bruke kunstig intelligens i kjernen av sin forretningsvirksomhet. Samtidig har Kina, USA, Frankrike, England, EU og en rekke andre land vedtatt gigantiske, og viktige, satsinger på kunstig intelligens.

Vi trenger en global digital etikk. Vi trenger også reguleringer og lovverk som sikrer enkeltmennesket mot uansvarlighet og datamisbruk fra de store plattformselskapene. Vi trenger åpenhet om hvordan kunstig intelligens utvikles, hvordan algoritmene fungerer og hvordan data brukes.

At noen få, dominerende online plattformer har mer makt til å sette dagsorden enn aviser og TV noen gang har hatt, gir grunn til bekymring. Med strengere regulering av disse, kan myndighetene styrke personvernet. Det handler ikke lengre kun om retten til å bli glemt, men om retten til ikke å bli misbrukt.