Karakter – viktigere enn karakterer

Share this post:

Først publisert i Dagens medisin 30. oktober 2018.

Endelig er det debatt om opptakskriteriene til medisinstudiet i Norge. Egnethet er løftet frem som tilleggskriterium. Det er bra, men spørsmålet er da; egnet for hva?

SELV OM opptaksordningene til medisinstudier i Norge utelukkende har vært basert på karakterer, har det for mange vært åpenbart at legens, og dermed medisinstudentenes karakter, har vært like viktig for å bli en dyktig lege. Derfor er det prisverdig at Universitetet i Oslo (UiO) nå endelig åpner for å vurdere egnethet før opptak.

Leger utdannes i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Medisinstudiet har lenge vært attraktivt og prestisjefylt. Antallet studieplasser er begrenset til om lag 660, og det er høye opptakskrav. Ved UiO var årets opptakskrav for førstegangsvitnemål 60,4. Dette betyr at eleven må ha 6 i snitt, pluss tilleggspoeng som for eksempel fagkombinasjoner. Resultatet er at flere gjerne bruker ett eller to år på å forbedre sine karakterer. De blir ikke nødvendigvis bedre leger av det.

KARAKTEREN. Karakter er viktigere enn karakterer, for det er slett ikke alle kvaliteter en lege bør ha som fanges opp av fagene og karakterene fra videregående skole. De beste legene er ikke nødvendigvis dem som har høyest poeng fra videregående skole. I tillegg er legerollen i kraftig utvikling. Tidligere var legerollen paternalistisk og det var aldri tvil om at legen hadde rett – og pasientene gjorde som legen sa. Nå er mye makt flyttet til pasientene og systemene rundt legen. Det sikrer kvalitet i behandlingen – og mest mulig effektiv ressursbruk i helsetjenesten.

I dag må legen forholde seg til systemer og rutiner for sitt arbeid, og til pasienter som har lest seg godt opp på egen sykdom og som samtidig har klare forventninger til legen og helsetjenesten. God kommunikasjon med pasienten blir da en forutsetning i målet om samvalg der lege og pasient i fellesskap kan ta beslutninger om pasientens helse.

TEKNOLOGIEN. Moderne pasientbehandling blir mer persontilpasset, som følge av avansert teknologi. Utviklingen enorm. Stordataanalyse og kognitive løsninger benyttes som støtte for diagnostisering og behandlingsvalg ved en lang rekke klinikker og sykehus over hele verden. Tusenvis av teknologiselskaper jobber på spreng med å utvikle og forbedre IT-løsninger som effektiviserer arbeidsprosesser, støtter og kvalitetssikrer helsepersonells arbeid – og som løser oppgaver som tidligere har vært umulige å håndtere i en situasjon der beslutninger skal tas raskt. Maskiner hjelper til med bildediagnostikk, bidrar til å stille mer presise diagnoser og kan komme med forslag til relevant behandling av sykdomstilfeller. Alt til støtte for legers og annet helsepersonell sine beslutninger.

Kognitive teknologier kan lese 200 millioner sider med ustrukturert data på tre sekunder. Dermed kan forskningspublikasjoner, avisartikler og pasientjournaler gjennomgås og analyseres etter sammenhenger av betydning for diagnose og behandling. Med maskiner som forstår, analyserer og lærer kontinuerlig, har løsninger kommet og vil fortsette å komme – for å bli gode assistenter for leger og annet helsepersonell. Mennesker og maskiner er best sammen.

KOMPETANSEN. Pasienter trenger ikke lenger være prisgitt at legene er opplest og informert muntlig om pågående studier av relevans for deres behandlingsmuligheter. Watson for clinical trial matching er en av løsningene som raskt finner kliniske studier som passer ulike pasienters sykdomsforløp. Det frigir tid for leger og helsepersonell samtidig som pasientene får bedre behandling.

I møte med ny teknologi er ikke alle studenter eller leger like komfortable og gode. Like fullt er det hevet over tvil at fremtidens leger må beherske digital teknologi som arbeidsverktøy i større grad. Hvilke menneskelige egenskaper bør man ha for å kunne utnytte teknologien best mulig som verktøy i legegjerningen? Hvilke egenskaper bør man ha for å bistå pasienter med avanserte løsninger for velferdsteknologi? Hvilke personkarakterer vil være de fremste til å bistå i utviklingen av ny helseteknologi som kan redde og forbedre menneskers liv på global basis?

TESTEN. Spørsmålene over bør besvares før myndighetene beslutter hvilke egnethetstester som skal bestås for å komme inn på medisinstudiet. Myndighetene og helseindustrien må sammen se fremover og forstå hva som kommer for å vite mer om legenes fremtidige arbeidsmåter.

Egnethetstestene bør kanskje gjennomføres ved hjelp av teknologi? I Danmark bruker de en digital flervalgstest for å vurdere medisinstudentenes egnethet. Kandidatene måles på kritisk tenking, kvantitativ tenking, mellommenneskelig forståelse, vitenskapelig tenking og språklig og kulturell forståelse.

For å sikre at vi utdanner egnede leger for fremtidens medisin, bør vi kanskje utvikle en slik løsning også i Norge? Like fullt må vi vite hva slags leger Norge trenger i fremtiden.