Smarte samfunn må bygges på solid digital grunnmur

Share this post:

Selvfølgelig kommer robotene. Naturligvis vil bygninger snakke med hverandre. Så klart vil vi om kort tid ha busser som kjører av seg selv. Men vi får ikke et smart, grønt velferdssamfunn uten en solid, digital grunnmur. Det diskuterer vi for lite i Norge.

Alle som har den minste kjennskap til husbygging vet at grunnarbeidet er avgjørende for  sluttresultatet. Samtidig er arbeid med grunnmur og dragere lite synlig og for mange derfor litt kjedelig. Grunnmuren blir dermed ofte både gjemt og glemt. Når hørte du sist en huseier si til sine middagsgjester: Kom, så skal dere få se verdens beste grunnmur!

Glemmer det viktigste

Sensorer og kunstig intelligens som kan analysere enorme datamengder i sanntid vil endre verden. Bygg vil styre sitt eget energibruk og snakke med nabobygget for å lære. Leger vil få datastøtte til å stille mer presise diagnoser og tilby pasienter persontilpasset behandling. Byer kan styre trafikken for å redusere kø og kutte utslipp av klimagasser. Biler vil kjøre selv, kjøleskapet vil bestille matvarer og droner vil levere varene dine på døra.

Den teknologiske transformasjonen går raskt og noen ganger kan det virke som om det nesten bare er fantasien som setter grenser for hva det neste kunstig intelligens-prosjektet, den neste skyløsningen eller den neste appen kan gjøre for oss.

Det er selvfølgelig interessant å la fantasien få fritt utløp. Frislipp i tankearbeidet kan også være viktig i innovasjonsarbeidet. Men altfor mange glemmer at nye, spennende digitale løsninger forutsetter en digital grunnmur. En plattform som holder hele den digitale arkitekturen samlet. Dessverre er denne grunnmuren ofte både porøs (les: full av sikkerhetshull), skjev (les: ute av stand til effektivt å binde sammen digitale elementer) og mangelfull (les: får ikke utnyttet potensialet for innovasjon og næringsutvikling). Den er også ofte underdimensjonert og derfor ikke egnet til fremtidig utbygging.

Mange selskaper, og deler av det offentlige Norge, står rett og slett på ustødig digital grunn. Årsak: En kombinasjon av begrenset oppmerksomhet over lang tid og feilprioriteringer. Konsekvensen kan bli ineffektiv drift, langsom skalering, svak sikkerhet og begrensninger for valg av nye, fremtidige løsninger. Det kan gi svakere konkurransekraft. For virksomheter i privat sektor kan det bety kroken på døra. For offentlig sektor kan det føre til høye kostnader og lav produktivitet. I verste fall kan sensitive personopplysninger komme på avveie og nasjonale hemmeligheter blir avslørt.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Enhver eiendomsutvikler vil fortelle deg at det er tre ting som gjelder når du skal bygge eller kjøpe hus: Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Oversatt til det digitale univers, vil de tre investeringsrådene lyde som følger: Kvalitet, kvalitet, kvalitet.

Digitalisering har globalisert nært sagt alle bransjer. Skal norsk næringsliv komme til finalerundene i internasjonale mesterskap fremover, må de de derfor investere i en digital grunnmur som sikrer evnen til å nyttiggjøre seg av dataene de eier, gir mulighet til skalering, tar var på sikkerheten og har kraft nok til å kjøre store analyser basert på kognitiv teknologi. Slik utviklingstakten og markedsdynamikken er blitt på svært mange områder, må selskapene dessuten evne å ta i bruk ny teknologi raskt. Den som venter til tegningene av hele huset er klare før grunnmuren bygges, står i fare for å bygge forgjeves. Konkurrentene som først bygget en solid og fleksibel grunnmur – fremfor å vente på arkitektenes løsning for hele «bygget» – har da kanskje alt vunnet markedet.

Gult lys for Norge

Da statsminister Erna Solberg nylig åpnet digitaliseringskonferansen IBM Watson Summit i Oslo sa hun følgende i sin tale: «De fleste av dere synes sikkert vi er altfor treige, men vi skårer faktisk veldig høyt på digitalisering. Vi skal beholde ledertrøyen og sikre både innbyggere og næringsliv et digitalt tjenestetilbud i verdensklasse. Vi har gitt alle departementer frist ut dette året på å planlegge hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt».

Det er mulig å være uenig i Solbergs tro på at team Norge kjører med den gule, digitale ledertrøyen innen digital infrastruktur. Mange vil heller hevde at vi kjører på gult lys. Mye kan fortsatt gjøres for å sikre at IKT fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor. Statsministeren la imidlertid til noe viktig. Hun sa: «Noe av det viktigste vi gjør er å lage felles komponenter og standarder på stadig flere områder. Vi bygger nå en solid og moderne digital grunnmur for det offentlige Norge.»

Forvaltningsapparatet maler langsomt, men Solberg viser med sin tale at hun har sett behovet for å ruste opp det offentlige IT-Norge. Vår erfaring er at store deler av næringslivet er mindre tydelige på retning og rekkefølge i arbeidet enn statsministeren. I en verden drevet av data, kan det koste dyrt.

(Denne kronikken ble først publisert på Digi.no 29. desember 2017).