Tillitsrevolusjonen

Share this post:

Nordmenn er verdensmestere i å stole på hverandre. Hvorfor skal vi da investere i en ny teknologi som sikrer tillit mellom ulike parter?

Om få dager samles næringslivsaktører og politikere på den tradisjonsrike Lerchendalkonferansen i Trondheim for å diskutere norsk konkurransekraft i en digital verden. Både deltakerne, og vi andre, bør bite seg merke i teknologien blockhain. Den vil endre verden.

Glem milliardverdiene i Bitcoin, Ethereum, Ripple og de andre nesten 1400 kryptovalutaene for en stund. Det er den underliggende teknologien – såkalte blockchain – som er denne valutaens gullstandard. Blockchain er en kryptert, åpent delt, og derfor betrodd, digital regnskapsbok (såkalt «ledger»). Blokker med nye transaksjoner legges til på slutten av kjeden, mens en kryptering sørger for at kjeden ikke brytes, tukles med eller inneholder feil.

Teknologien bygger på en pålitelig, uforanderlig digital regnskapsbok som er synlig for alle parter, og som validerer at forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt ved enhver transaksjon. Dersom det oppstår avvik fra det man på forhånd var enige om – vil partene bli varslet. Metoden er betydelig mer effektiv og sikrere enn andre moderne systemer for registrering, loggføring og informasjonsdeling. Og fordi den krypterte informasjonsutvekslingen skjer i sanntid uten bruk av mellomledd, kan også oppgjøret skje i sanntid. Det betyr raskere oppgjør og tryggere handel.

I IBM har vi lenge hevdet at blockchain de facto er tillitsteknologi som vil endre verden. Nå skjer det. Forretningsmodeller endres og fjerner betalingsrisiko. Handel effektiviseres.

Hva så med Norge?

Måling etter måling viser at ingen innbyggere i verden har større tillit til hverandre enn nordmenn. Tillit virker å være – med Per Fugellis ord – «grunnstoffet» i det norske samfunnet. Denne tilliten er unik og verdt å ta vare på. Den er også en konkurransefordel fordi tillit gjør det lettere og raskere å få ting gjort.

Hvorfor skal norske selskaper likevel investere tid og penger i denne «tillitsteknologien» når vi allerede stoler på hverandre? Det finnes en rekke gode grunner til det. Her er tre eksempler:

1. Den norske økonomien er svært åpen. Vi er tett knyttet til det globale markedet. Da kan det være nyttig å ha med seg at det årlige markedet for blockchain-produkter og tjenester vil nå 7,7 milliarder dollar innen 2020, ifølge Markets&Markets. Det er opp fra snaue 250 millioner dollar årlig i dag. Ifølge Juniper research vurderer 60 prosent av verdens største konsern å ta i bruk blockchain. Ikke bare fordi blockchain bygger tillit, men fordi teknologien effektiviserer bruken av tid og ressurser. Det vil med andre ord være økonomisk lite klokt å stille seg på sidelinjen.
2. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at hvert tiende menneske – omtrent 600 millioner – blir matforgiftet årlig. Hvert år dør 420 000 menn, kvinner og barn etter å ha spist fordervet mat. Mangel på informasjon og begrenset mulighet til å spore historikk, gjør det ofte vanskelig å identifisere nøyaktig hvilken mat som har forårsaket sykdom. Noen ganger er det umulig å finne sykdommens utgangspunkt. Blockchain er et ideelt verktøy i arbeidet med å løse dette fordi teknologien etablerer et objektivt miljø som alle involverte parter har tillit til.
   Alle deltakerne i den globale matkjeden – produsentene, prosessindustrien, distributørene, butikkeierne, forbrukere og tilsynsmyndigheter kan få samtidig tilgang til informasjon om avvik fra predefinerte betingelser på deres vei helt frem til matbordet. I sanntid. Dette vil gjøre matleverandører og myndigheter i stand til å spore dårlig og farlig mat på rekordtid. Konsekvens for Norge? Det bør være nok å minne om at vi Norge i 2017 eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat til 140 land. Det tilsvarer 36 millioner måltider hver dag.
3.  Omtrent 90 prosent av alle varer i verden fraktes med skip. Maritim frakt er blitt den globale handelens ryggrad, men med økte verdier følger økt kompleksitet. Det er blitt flere aktører, flere prosedyrer og regler på tvers av ulike land og regioner. Papirarbeidet er blitt omfattende og systemet er sårbart for korrupsjon og kriminalitet. Det rammer ikke bare selskapene, kundene og myndighetene, men selve den globale økonomien.
   Økonomiekspertene James E. Anderson og Eric van Wincoop har regnet seg frem til at kostnader i forbindelse dokumentasjon og administrasjon innen shipping står for 20 prosent av den totale transportkostnaden. Sammen med transportgiganten Maersk forsøker vi å løse dette. Vi startet med å spore en vanlig last med avokado og blomster fra østlige Afrika til Europa. Vi oppdaget at over 30 mennesker og organisasjoner håndterte mer enn 200 forskjellige skjema og dokumenter bare på denne ene turen. Her er det et stort potensiale for effektivisering og milliarder å spare.

Min spådom er at 2018 blir det store gjennombruddet for blockchain. Teknologien blir allerede brukt til å strømlinjeforme transaksjoner og endre informasjonshåndtering innen alt fra blomstersalg, musikkbransjen, eiendomstransaksjoner, utdanning, forsikring og medisinske tilbud. Vi må fortsette å bygge på tillitssamfunnet vårt. I en økende global økonomi, må vi imidlertid også åpne øyene for nye muligheter. Nå gjelder det å henge med i timen. Det handler om tillit til Norge som handelsnasjon.

(Denn kronikken ble først publisert i Adresseavisen 3. februar 2018).