Da klokka klang

Share this post:

De digitale alarmklokkene ringer. Med et globalt endringstempo vi aldri før har sett, stilles nye krav til digital kompetanse for fremtidige arbeidstakere. Grunnlaget må legges i skolen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ikke bare verktøy og funksjonalitet. Teknologi er idag både fundament og driver for samfunnets utvikling. For å realisere mulighetene er teknologiforståelse avgjørende. Alle skal ikke bli programmerere, men grunnleggende digital innsikt er nødvendig for å kunne bidra til velferdssamfunnet. Skolen må bidra ved å bygge opp digital kompetanse.

Min bekymring – som far til to jenter på barneskolen – er ikke at barn bruker mye tid på internett. Bekymringen ligger snarere rundt skolens evne til å forberede elevene på sammenhengen mellom de digitale tjenestene som konsumeres og det arbeidslivet de skal bli en del av i fremtiden. Dagens elever skal løse samfunnsutfordringer vi ennå ikke kjenner – og de skal gjøre det med teknologi som ennå ikke er funnet opp.

Skoleeiere og skoleledere må stille spørsmålet: hvordan kan vi forberede elevene og gi dem et kunnskapsgrunnlag som tar høyde for den enorme endringen i arbeidsmarkedet som kommer. Skapertrang, nysgjerrighet og kritisk sans er alle viktge egenskaper i morgendagens samfunn, men kanskje når de ikke alltid opp når timeplanen skal fastsettes.

For unge er mobilen blitt selve fjernkontrollen til livet. De konsumerer digitale tjenester i et enormt omfang. Likevel aner de færreste at det er kodene og algoritmene bak app’ene som bestemmer hva de får oppleve og hva de kan gjøre. Dette er bekymringsfullt. Barn og ungdom som kun vokser inn i konsumentrollen skaper utfordringer for vår velferdsmodell. Med økt digital kompetanse kan selv små idéer vokse – og løse store oppgaver.

Og elevene vil gjerne lære mer om teknologi! Jeg var selv tilstede på Kodetimen for en 6. klasse på Haslum skole der jeg fortalte om vårt digitaliserte samfunn. Kodetimen er et ferdig undervisningsopplegg der enkle digitale aktiviteter lærer barna systematisk problemløsing og stimulerer til kreativitet. Når elevene fikk en praktisk tilnærming til teknologien som omgir dem, ble det både engasjement og diskusjon til ettertanke. Hvem eier bildene mine på Insta? Kan en robot gjøre morfar frisk? Hvordan kan kroppsdeler 3D-printes?

Over 4000 elever i Bærum fikk med seg Kodetimen, men tilbudet var frivillig for skolene, og mange fant ikke tid i timeplanen til ‘datatrykking’. Det handler ikke om at koding skal overta for basisfagene. Det handler om at digitale ferdigheter må bli en like integrert og naturlig del av utdannelsen som matte, norsk og engelsk.

Alarmklokkene kimer – selv for skoleflinke Bærum kommune, som i sommer vant kommunesektorens innovasjonspris. Prosjektet ‘Fremtidens skolehverdag’ er viktig og bra, men de fleste skoler står foreløpig utenfor. Det skaper digitale klasseskiller og gir ulike forutsetninger for å lykkes i morgendagens samfunn.

Prosjektet i Bærum, der elever på 15 skoler jobber med skolestoff på nettbrett, handler egentlig ikke først og fremst om teknologi, men om å gi lærere og elever nye verktøy for å skape bedre læring. Digitale læringsverktøy forenkler og forbedrer læringssituasjonen for elevene – dersom du er så heldig å gå på en prioritert skole.

Skolesektoren må bli flinkere til å omfavne ny teknologi. Ikke ved å sette lærerne i skyggen, men for å gi dem enda bedre forutsetninger for å bli klasserommets helter.

Fremover vil kunnskapsbaserte yrker som f.eks geologer, advokater, leger – og lærere få hjelp av ekspertsystemer til å gjøre jobben både raskere og mer effektivt enn før. For spesialistene og pedagogene blir ikke arbeidsløse med ny teknologi – de får mer effektive verktøy. Der det er data tilgjengelig kommer nye intelligente løsninger i fremtiden til å spille en viktig rolle for å skape ny innsikt. For elevene betyr det mer individuell oppfølging – og at flere elever holder seg i flytsonen, og ikke faller utenfor.

Hva gjør skoleeiere og skolestyrere når den digitale skoleklokka nå ringer? Kan de tillate seg å evaluere forsøk og ordninger etter gamle modeller, når nye modeller for lengst har vist hvor skoleveien går? Norsk skole trenger et teknologiløft.

(Denn kronikken ble først publisert i Budstikka 10. januar 2017).