Klimakampen vinnes i byene

Share this post:

Kampen mot klimaødeleggelser vinnes eller tapes i byene. Smarte, grønne byer gir, kanskje for første gang på årtier, grunn til optimisme. Og nå utfordrer vi alle verdens forskere: Gi oss gode ideer, så skal vi gi dere ressurser og datakraft.

Alt i 2008 løftet vi i IBM klimaproblematikken øverst på vår strategiske agenda, og nylig gjentok vi vår støtte til den internasjonal klimaavtalen signert i Paris. Nå forplikter vi oss ytterligere i klimakampen og lover å stille våre omfattende ressurser til disposisjon for forskere eller forskningsmiljøer med lovende ideer eller prosjekter.

Klimaødeleggelsene akselererer og klodens raskt voksende byer sliter kanskje mest. Oslo er blant de raskest voksende urbane områdene i Europa. Hovedstaden har voksesmerter i alle ledd: Kloakk, søppel, vann, energi, transport med mer. Likevel vant byen nylig kåringen om å bli hele Europas miljøhovedstad i 2019. Innovasjon, nye teknologier og politisk vilje gir resultater.

Det er grunn til å være stolt av Oslo, men faktisk går byer over hele verden nå foran i klima- og miljøarbeidet. Der nasjonale ledere ikke makter å samle seg om en felles, global klimaplattform, tar lokalpolitikerne stadig oftere grep. Uavhengig av politisk grunnfarge, har de alle bankende, grønne hjerter for storbyene. Storbyer som vokser raskt og bruker stadig mer energi. Over femti prosent av verdens befolkning bor i byer i dag, og ifølge FN vil 2/3 av verdens befolkning bo i byer om 15 år. Byene vil bruke 75 prosent av verdens energiforbruk og skape 80 prosent av klodens C02-utslipp.

Kampen mot en feberhet klode, vinnes derfor først og fremst i urbane områder. Politisk vilje er nødvendig, men det er de banebrytende teknologiene som virkelig gir grunn til optimisme i arbeidet med å løse utfordringene knyttet til befolkningsvekst og klimautslipp uten tap av arbeidsplasser og konkurransekraft.

Byene er i gang

Snart vil alt, og trolig alle, bli utstyrt med «intelligente» sensorer. Infrastrukturen vi trenger for å samle inn og sende ut igjen informasjon fra milliarder av sensorer er allerede til stede og med kognitiv teknologi, som forstår, vurderer og lærer kontinuerlig, har vi for første gang mulighet til å behandle og analysere de enorme mengdene med data i sanntid. Det gir store muligheter. Mye godt arbeid gjøres i mange byer allerede:

• Sammen med myndighetene i Beijing har IBM utviklet verdens mest avanserte prognosesystem for luftforurensning. Basert på data fra miljøstasjoner, værstasjoner, trafikkameraer og en rekke andre områder kan det kognitive systemet forutsi nøyaktige forurensningsnivåer 72 timer i forkant og ulike forurensningstrender hele ti dager inn i fremtiden.

Watson-teknologien kan vise hvor forurensningen kommer fra, hvor den vil bevege seg, hvilken risiko den representerer og hva slags skade den vil gjøre. Denne kunnskapen bruker Watson videre til å utarbeide forslag til løsninger som gir byens ledere mulighet til å treffe effektive tiltak før smogen lammer byen. Resultatet er kraftig forbedring av luftkvaliteten. En nyttig teknologi i Bejing i dag. En helt nødvendig teknologi for Kina – som regner med at 200 millioner av landets innbyggere vil flytte til byer innen 2030.

• Myndighetene i Johannesburg har startet et samarbeid med IBM for å forbedre luftkvaliteten i byen. Data fra et omfattende nettverk av sensorer skal analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Teknologien skal også foreslå løsninger på ulike forurensningsutfordringer. Slik skaffer lokaladministrasjon og politikere seg kunnskap og innsikt som gir dem grunnlag for å iverksette tiltak for å sikre byenes innbyggere renere luft og bedre helse.
• I Delhi skal IBM hjelpe myndighetene med å forstå sammenhengen mellom ulike trafikkmønstre og luftforurensning. Teknologien skal også lage en rekke «hva om vi gjør det slik»-analyser for å sikre at byens politikere fatter treffsikre vedtak i kampen for et bedre bymiljø.
• Storbyer som Singapore, Brisbane, Lyon, Stockholm og Zhenjiang har alle bedt IBM om hjelp til å sette opp kognitive systemer som kan styre trafikken.

En smartere planet

Allerede i 2008 lanserte vi i IBM begrepet «smartere planet». Med det mente vi at det var behov for, og at det ville komme, en rekke initiativer som samler inn, strukturerer og analyserer store mengder data i sanntid for å gjøre myndigheter i stand til å iverksette tiltak før problemer oppstår. Politikere og myndigheter skulle dermed få effektive verktøy til å jobbe forebyggende, som er både billigere og bedre enn å reparere.

Nå – snart ti år senere – er vår fremtidsvisjon blitt virkelighet. I dag kan vi lynraskt beregne konsekvensene av en trafikkulykke for deretter å styre trafikken slik at ulykken påvirker flyten av bilene minst mulig. Vi kan styre vannforbruket og søppeltømmingen effektivt. Vi kan styre en bys energiforbruk. De siste årene har IBM bidratt i flere tusen «smarte byer»-prosjekter over hele verden. Når går vi enda et skritt lenger. Vi utlyser i disse dager en konkurranse der vi utfordrer forskere over hele verden til å intensivere klimakampen. Gi oss fem brilliante ideer så skal vi bidra med data, skyløsninger og datakraft verdt enorme 1,7 milliarder kroner (200 millioner dollar). Slik håper vi å skape, ikke bare smarte, grønne byer, men en smart grønn planet.

Publisert i Dagens Næringsliv 20. juli 2017.