Verdien av arbeid i robotenes tidsalder

Share this post:

Vi er på full fart inn i robotenes tidsalder. Gir det da mening å diskutere verdien av menneskers arbeid? Svaret er ja. Og nei.

Innen 2020 anslås det at 21 milliarder sensorer vil være koblet til biler, bygninger, verktøy, klær, sko, hvitevarer og de fleste andre ting. Samtidig øker evnen til å analysere enorme mengder data i sanntid. Flere tar i bruk virtual reality (VR) og det snakkes stadig oftere om såkalt mixed reality – en blanding av vår virkelige verden og vår digitale verden.

Robotene er her allerede. Nå blir den kunstige intelligensen smartere, raskere og mer relevant. Den blir også en sømløs del av vår hverdag, både hjemme og på jobb.

Dette er bakteppet når NHO arrangerer sin årskonferanse 9. januar under temaet «Verdien av arbeid». Gir det mening å diskutere verdien av arbeid i robotenes tidsalder?

Svaret er ja, selvfølgelig. Økt arbeidsinnsats og flest mulig i jobb vil fortsatt være avgjørende for å sikre vårt velferdssamfunn. En jobb å gå til vil også i fremtiden være viktig for at hver enkelt av oss skal føle seg verdsatt og til nytte.

Men svaret er også nei. I hvert fall om vi tar diskusjonen uten å ta innover oss at roboter vil skape enorme verdier i fremtiden. Verdien av arbeid vil i så stor grad henge sammen med verdien av teknologi, at det nærmest blir umulig å skape et skille mellom de to.

Mange advarsler

Kunstig intelligens – som vi i IBM kaller kognitiv teknologi – skremmer mange. Det går nesten ikke en uke uten advarsler om hvordan roboter kommer til å «stjele» våre jobber. Stiftelsen for Strategisk forskning i Sverige mener at 53 prosent av svenske jobber kan være erstattet av teknologi innen 20 år. Allerede i 2013 la Oxford-forskerne Carl Benedict Frey og Michael A. Osborne frem en rapport som anslo at digitaliseringen vil ramme 47 prosent av amerikanske arbeidstakere de neste 20 årene.

Nylig stilte Tesla-eier Elon Musk følgende spørsmål: «Hvem skal egentlig betale lønnen til store deler av verdens befolkning, hvis alle jobbene er overtatt av roboter?»

Vi som er teknologioptimister bør ikke underslå at mange frykter fremtidens samfunn. Vi som lever av, og med, teknologi vet imidlertid at kognitiv teknologi ikke fjerner behovet for mennesker i arbeid. Tvert imot, robotenes inntog frigjør tid og ressurser til enda mer innovasjon og utvikling. Med kognitiv støtte får vi enda mer effektive verktøy. Dermed øker verdien av arbeid. Millioner av nye arbeidsplasser vil bli skapt.

Den digitale endringskraften handler først og fremst om mennesker – og om hvordan vi møter hverandre og samfunnet i samspill med ny teknologi. Mennesker har lenge jobbet i tett samarbeid med maskiner, og med kognitiv teknologi har nye arenaer for samhandling med maskiner oppstått. I samarbeid med roboter skapes større verdier med mindre menneskelig innsats.

Etiske utfordringer

Denne samhandlingen mellom mennesker og kognitiv intelligens reiser naturligvis flere etiske og sikkerhetsrelaterte problemstillinger. I 2018 vil vi se en økning i bruk av kunstig intelligens i viktige samfunnsoppgaver, men også innen bekjempelse av cyberkriminalitet. Selvsagt må alle som tar i bruk ny teknologi også oppjustere kvaliteten på egne verktøy for å stå imot trusler utenfra.

Distribusjon av ressurser og penger vil naturligvis bli en sentral del av den nødvendige samfunnsdebatten. Diskusjonen må tas både i politikken og i næringslivet. I IBM har vi, sammen med flere andre globale teknologiselskaper, etablert etiske kjøreregler for den videre utviklingen av kunstig intelligens.

I tillegg har vi i IBM besluttet flere prinsipper for vår videre utvikling av kognitiv teknologi. Vi skal utvikle teknologi som styrker mulighetsrommet for hva man kan utrette med menneskelig intelligens. Vår teknologi, våre produkter og tjenester, og vår fremgangsmåte vil bli designet for å forsterke og utvide menneskelige evner, kunnskap og potensial.

Vi lever i en tid der arbeidsmarkedet revolusjoneres. Norge er godt forberedt med en høyt utdannet og fleksibel befolkning, men dersom vi av frykt for fremtiden blir sittende på gjerdet og se utviklingen gå sin gang, settes produktivitet og arbeidsplasser i fare. Verdien av menneskers arbeid må vi aldri undervurdere, men i fremtiden vil vårt velferdssamfunn også være avhengig av roboters verdiskapning.

Vårt utgangspunkt er at menneske og maskin er best sammen.

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen 27. desember.