Et smartere helsevesen i Norge?

Share this post:

Helsesektoren nå står ovenfor sine største utfordringer noensinne. Først og fremst vil en eldrebølgen snart skylle over oss, i tillegg ser vi en tydelig befolkningsøkning og tilvekst i de store byene i landet. I Norge opplever vi også økt levealder og et publikum som krever bedre helsetjenester med kortere ventetid. Fortsetter vi å arbeide på samme måte som nå, vil en karakteristikk som ‘kritisk’ – kanskje være å underdrive de faktiske forhold i fremtiden.

Dramatiske endringer må til for å kunne møte utfordringene og forventningene som stilles til landets helsesektor. Skal man få til dette slik helsesektoren er organisert i dag må helse-Norge ansette mange – både på klinisk og administrativ side av driften. Etter mitt syn er dette hverken praktisk mulig eller spesielt bærekraftig.

En felles grunnmur

Dagens helsevesen er organisert i primærhelsetjenester, som er tjenester underlagt hver enkelt kommune. Dette er tjenester som fastlege, sykehjem og hjemmesykepleie. Spesialhelsetjenestene i Norge eies av staten og er organisert i de fire helseregionene: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord, hvorav de fire helseregionene benytter hvert sitt interne «IT-selskap» som leverer tjenester i form av drift av infrastruktur, applikasjoner og utviklingsoppdrag.

Denne strukturen består i stor grad av komponenter som er anskaffet for 10-15 år siden og som er designet og dimensjonert for hvert enkelt sykehus. Det er derfor innlysende at det må gjøres et IT-løft i grunnleggende infrastruktur på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg må man sørge for at løsningene henger sammen. Samt at man må både oppdatere og konsolidere utdatert infrastruktur og basis applikasjoner. Det er med andre ord et stort behov for å bygge en grunnmur med kapasitet og fleksibilitet til å ta i bruk nye IT-løsninger. Til dette kreves store ressurser, slik at helseregionens egne IT-selskaper på sikt kan bli mer relevante for den kliniske virksomheten i sektoren.

Helsesektoren må få tilgang til de gode løsningene. For tiden foregår det mye god innovasjon innen IT og helse i hvert av landets regioner, men en av utfordringeneer at initiativene virker lite koordinerte. Her er det behov for bedre koordinering og samarbeid, samt et mye større fokus på realiserbare løsninger. Man må også kunne tilrettelegge lovverket slik at det blir enklere å utveksle data i hele sektoren.

Stort gjennombrudd

IBM har levert tjenester og produkter til helseregionene i mange år allerede. I hovedsak er det servere, lagring og programvare vi har bidratt med. Men det store gjennombruddet kom i 2013 da vi tegnet en kontrakt med Helse-Midt Norge om levering, implementering og drift av løsning for logistikk og økonomi.

Kontrakten – som hadde en samlet verdi på 210 milloner kroner- samt et økende fokus på offentlig sektor i IBM Norge, ledet til en omfattende satsning på helsesektoren. I løpet av kort tid ble et nasjonalt helseteam etablert. Dette teamet er igjen svært tett knyttet opp mot IBMs globale helseteam som sitter på kunnskaper fra verdensledende eksperter med utmerkede kundereferanser fra en global helsesektor.

Smarte løsninger for helsesektoren

Blant konkrete løsninger IBM kan tilby helsesektoren er IBM Intelligent Operations Center (IOC), som fungerer som en sikker og skalerbar «alarmsentral». Denne løsningen vil kunne bistå den enkelte kommune som ønsker å gi sine eldre og pleietrengende muligheten til å bo lengre hjemme. Her vil IOC kunne hjelpe kommunene med et felles mottak for henvendelser, bistand til brukerne via digitale kanaler og sende ut riktige ressurser ved behov for bistand på stedet.

Pasientmedvirkning og pasientsikkerhet er to andre viktige fokusområder for sektoren. I Syd-Danmark har IBM sammen med regionen og andre aktører implementert en «Shared Care»-plattform, som gjør det mulig med aktiv medvirkning fra både primærlege, spesialhelsetjeneste og andre aktører i pasientens behandlingsforløp. Gjennom denne plattformen blir pasienten selv involvert i langt større grad, i tillegg til at antall fysiske konsultasjoner og prøvetakning reduseres kraftig.

TJ Watson Research Center

Sammen med de to aktørene; Universitetet i Nord-Norge (UNN) og Nasjonalt senter for Telemedisin og Samhandling, deltar IBM i et forskningsarbeid som tar utgangspunkt i å analysere norsk helsedata. Særlig er dette prosjektet rettet mot forskning på kreft, og for tiden har en av forskerne fra UNN ett års hospiterende opphold på IBMs TJ Watson Research Center utenfor New York. Målsetningen for arbeidet er å kunne redusere uønskede hendelser ved kreftoperasjoner.

Som nevnt tidligere er det klart at Norge må investere i nye IT-løsninger for å modernisere og effektivisere helsevesenet. Dette kravet kom også fram i Helseminister Bent Høie`s «Sykehustale» fra 7. januar som peker på seks konkrete tiltak:
1. Ta i bruk mangfoldet ved å innføre fritt behandlingsvalg. Ventetiden skal ned. Kvaliteten skal opp.
2. Sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreftpasienter.
3. Lage opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut the psykiske helsetilbudet i kommunene.
4. Legge fram en Nasjonal helse- og sykehusplan som gjør oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov.
5. Skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom endring i ledelse, systemer og kultur.
6. Satse på IKT og kommunikasjon.

I lys av debatten som nå ruller over landet i forhold til organisering av offentlige helse-tjenester, vil en aktør som IBM vil kunne tilføre mye kunnskap og smarte løsninger gjennom bruk av ny teknologi tilpasset nettopp denne sektoren. For norske helsemyndigheter må bli mer effektive, slik at de i fremtiden skal kunne spare penger og ikke minst menneskeliv.

Les mer om IBM og helse satsningen her.