Smartere trafikk i Norge

Share this post:

Transportsystemet i Norges større byer har utfordringer med å levere en konsekvent og høy kvalitet til innbyggerne. I dag er det tilløp til kaos innen flere samferdselsområder, med tilhørende skriverier i media, og verre vil det bli når tilflyttingen til storbyene øker.

Disse utfordringene kommer til å koste næringslivet milliarder av kroner i tapt effektivitet, skape store miljøkonsekvenser og kan gjøre Norge mindre attraktivt for fremtidens bedrifter.

IBM gjennomførte i 2010 en analyse av hvor smart Oslo by er sammenlignet med andre regioner. Resultatet viste at Oslo/Akershus ikke er rustet for å håndtere befolkningsveksten. Trafikksituasjonen mellom forstedene og bykjernen er dårligere enn i sammenlignbare byer av tilsvarende størrelse. Så hva kan man gjøre? Det finnes i prinisppet tre retninger:

1) Man kan bygge ut veikapasiteten. Dette tar lang tid, koster mye og kommer garantert ikke til å løse problemene. Mer veikapasitet fører til mer trafikk og kapasitetsproblemer i andre deler av veinettet.

2) Kollektivtrafikken kan bygges ut, fortrinnsvis med sportrafikk. Dette er bedre enn å bygge veier, men tar lang tid og krever store investeringer i utvikling og vedlikehold. Erfaringer viser at det er svært vanskelig å få bort flaskehalser i veinettet med investeringer i kollektivtrafikken. Å kun satse på kollektivtrafikk er derfor ikke løsningen.

3) Man kan samle regionen rundt et tydelig og samlende mål for transporssystemets service og funksjon. Ut fra dette kan man innføre en lang rekke endringer som alle bidrar til at helheten blir bedre. Problemene er så store at de ikke kan løses av de enkelte aktørene i sektoren alene. Alle må jobbe mot et felles mål.

Norge er et velutviklet IKT-land. Med en økt satsning på et digital informasjonssamfunn kan Norge redusere belastningen på infrastrukturen og avhengigheten av fossilt drivstoff.

Mitt forslag til tiltak er:

1. Alle relevante aktører bør samles rundt en felles visjon og strategi for et smartere transportnett med tydelige og styrende delmål. Målene må være relvante for innbyggerne og næringslivet og dessuten målbare og lette å kommunisere. Et eksempel er forutsigbare transporttider og servicenivåer.
2. Start en innovasjonsprosess. Med tydelige mål kan man initiere og styre en lang rekke små og store initaitiv innen flere transportområder. Hovedfokuset kan være å utvikle et alternativ til biltrafikk i rushtiden. Her kan forbedringer innen kollektivtrafikken, samkjøring, ”work centres”, sykkelveier, bussfelt og en rekke smarte IT-tiltak gjennomføres.
3. Mer sanntidsovervåkning, kontroll og styring av trafikk- og miljøsituasjonen. Med en økende belastning på veinettet kreves det en bedre kontroll med hva som skjer. De reisende bør også få informasjon om hva som skjer i sanntid slik at de kan ta gode beslutninger om reisemåte. Dermed sikres mer kontroll og bedre flyt med trafikken.
4. Se over incentivstrukturen. Det finnes en risiko for at eksisterende skatter og avgifter motvirker den politikken man jobber for og man må se på effektiviteten av incentivene. Det skal lønne seg å reise smart og på visse tidspunkt på døgnet.
5. Konsolider IT-tiltak for betaling og informasjon. Kollektivtrafikken blir viktigere i fremtiden og håndteringen av informasjon og avgifter må sikres. Det finnes muligheter for å bygge felles nasjonale IT-systemer som håndterer alle avgifter relatert til vei og kollektivtransport.

Om disse stegene implementeres effektiv kan de største trafikkproblemene være løst innen fem år og til en betydelig lavere kostnad sammenlignet med å bygge ny infrastruktur. Løsningen på dagens problemer er ikke de samme som vi har tydd til de siste 50 årene. Nå kan vi ta et skritt inn i fremtiden og sette Norge på kartet som et innovativt foregangsland med smarte transportløsninger.