Togene på skinner?

Share this post:

Vi har sett en del på effektiv transport, ”samfunnets blodomløp”, som Gunnar Johansson uttrykker det. Jernbanen er en viktig del av dette, som vi ikke har snakket mye om på bloggen enda.

I Norge har kun fem prosent av jernbanenettet dobbeltspor. I sentrale områder er jernbanenettet overbelastet av person- og godstransport, og vi hører stadig om brudd og forsinkelser. Samtidig er det et ønske å la jernbanen ta over mer av transporten i fremtiden, både person- og godstransport. Helt på sin plass, siden det er en av de mest miljøvennlige transportformene vi har. Norsk jernbane drives på fornybar energi, og har ekstremt lave CO2-utslipp. Det lønner det seg å utnytte.

Det skal komme flere dobbeltspor, men det vil ta tid. I mellomtiden er det smart å se hvordan man kan effektivisere det man har. Det fins flere eksempler på at jernbanen kan brukes mer effektivt og sikrere ved hjelp av fremtidsrettet teknologi.

Nederlandske jernbaner har økt driftseffektiviteten med seks prosent, og sparer 20 millioner årlig. Et nytt system, basert på IBMs iLog-programvare, gjør at de kan utnytte ressurser og togsett bedre. De har også en løsning som bedrer punktlighet, noe som var helt nødvendig, ettersom de opplevde stor økning i antall passasjerer. Løsningen bruker avgangs- og ankomsttider samt trafikkberegninger til å allokere tog og vogner i forhold til tabellene, og tilpasse kapasiteten mer nøyaktig. Systemet lager fordelingen og allokeringen raskere enn manuelt styrte systemer, og tar hensyn til alle elementer, som tog, stasjoner, passasjerer, sesongvariasjoner med mer.

For å sikre et velfungerende transportsystem må alt utstyret være i god stand, slik at man unngår uventet materialsvikt. Dette gir både punktlighet og sikkerhet.

Taiwans høyhastighetsbane har fått hjelp fra IBM til å følge med på vedlikeholdsbehov og logistikk, både på tog, bane og stasjoner. Ved hjelp av sporingsteknologi samles data, som analyseres ved hjelp av programvaren. De kan se når togene eller deler av togene, stasjoner og jernbanelinje må vedlikeholdes, og spore slitasje. Samtidig styrer systemet arbeidsprosessene og holder øye med delelagrene. De kan styre når vedlikehold bør skje, ut fra rutiner og tidtabeller. Alle arbeidsoppgaver, arbeidsstatistikk og ulike typer vedlikehold logges i systemet, som er integrert med systemene for arbeidsplanlegging og styring av arbeidsfremgang. Det gjør at deler og vedlikeholdspersonell er på rett sted til rett tid. Vedlikeholdet utføres punktlig, og gir sikkerhet og forutsigbarhet.

Dette er eksempler på hvordan jernbanenett og togsett kan brukes effektivt. Det er klart at alt som gjøres i utlandet ikke nødvendigvis trenger å være løsningen i Norge, men det kan være nyttig å hente erfaringer. Jernbaneverket har ambisjoner om en dobling av godstrafikken på jernbanen innen 2020, og en tredobling innen 2040. Det kreves mer enn nye spor for å håndtere dette. Ett godstog kan ta like mye som 24 fullastede trailere. Med så å si nullutslipp med elektriske tog, er det klart at dette vil være en kjærkommen avlastning for veiene og miljøet.